diskriminering gravide

Blir du diskriminert?

«Alle» vet at arbeidsgivere ikke har lov til å diskriminere kvinner på grunn av svangerskap, fødsel og permisjon. Likevel vil enhver kvinne i fruktbar alder og med vettet i behold holde eventuelle planer om familieforøkelse for seg selv under et jobbintervju. Kan man stole på at den kommende arbeidsgiver vil se bort fra dette når de skal velge sin kandidat?

Selvsagt ikke.

 

«Spørsmålet du skal stille deg er følgende: hvis jeg ikke var gravid, ville jeg vært en naturlig kandidat for jobben?»

 

Diskriminering av gravide kvinner er et kjempeproblem i arbeidslivet og rammer bredt. Offentlig som privat sektor. Dette er også det enkeltstående tema som Likestillings- og diskrimeringsombudet mottar flest henvendelser om. Mørketallene er antagelig enorme. De fleste dropper å ta kampen og står løpet ut med et smil i håp om at man er med i neste runde.

 

Mange har fått med seg at det er ulovlig å diskriminere på grunn av kjønn ved faste ansettelser. Det mange ikke vet at det samme gjelder ved forlengelse av arbeid for kvinner i midlertidige stilliger. Jeg tror mange ikke tenker over at de blir utsatt for diskriminasjon eller at de er med på diskriminere.  Man tenker kanskje at det ikke har så stor beydning, kvinnen er jo uansett sikret inntekt gjennom foreldrepermisjon. Men det har potensielt enorm betydning.

shutterstock_232011631

Blir ikke vurdert

Ofte blir ikke kvinner som er gravide engang vurdert når vikariater skal forlenges eller nye vikariater fylles. De skal jo i permisjon, nyte babylivet, muligens opp til ett år eller mer. Den gravide anser ikke en gang seg selv som en naturlig kandidat. Hun skal jo være borte nesten hele vikariatets lengde. Det er klart det blir en stor byrde for arbeidsgiver å ansette en som ikke engang kan være der. Kanskje er vikariatet til og med kortere enn permisjonen. Man risikierer å få vikar for vikaren for vikaren for vikaren for vikaren, osv. om mange nok blir gravide.

Dette gjør at en del gir opp. Hele 20 % av norske kvinner som fikk barn mellom 2008-2014 har latt  være å søke jobb fordi de fryktet at graviditet gjorde dem uaktuell for stilling eller at de skulle være til bry for arbeidsgiver.

 

Spørsmålet du skal stille deg er følgende: hvis jeg ikke var gravid, ville jeg vært en naturlig kandidat for jobben?

Du er jo allerede opplært. Du kjenner kundene og systemene.  Du får strålende feedback.

Det er klart du er en naturlig kandidat! Med mindre du har fått tilbakemeldinger fra arbeidsgiver som tyder på at de kanskje ikke er tipp topp fornøyd med innsatsen din, er du er en kandidat!

Tydelig lovverk

Loven er soleklar. Diskriminering på grunn av kjønn, direkte eller indirekte, er forbudt. Det følger av likestillingslovens § 5.

I fjor svarte likevel 21 % av kvinnene at de ble diskrimenert på grunn av svangerskap eller planlagt foreldrepermisjon i en undersøkelse utført for ombudet av TNS Gallup. Utvalget bestod av menn og kvinner som hadde fått barn i perioden 2008- 2014.

I tillegg svarte 15 % at de ikke fikk forlenget kontrakt som gikk ut mens de var i permisjon.

Regjeringens forslag om å utvide adgangen til midlertidige stillinger er dårlig nytt for gravide i så måte.

 

Arbeidsgivere må skjerpe seg

Rett ut skjerpe seg! Så enkelt er det. Personlig mener jeg at det offentlige har et spesielt ansvar for å unngå å diskriminere  og ta sitt samfunnsansvar for å sikre likestilling på alvor. For la oss være ærlige: gravide kvinner er et pes for arbeidsplassen på kort sikt. De sykemeldes, må ha vikarer,osv. Men hvis ikke det offentlige tar seg råd til å likebehandle gravide kvinner, hvordan kan de da forvente at det private arbeidsmarkedet skal gjøre det?

 

Er det så nøye egentlig? Kvinnene får jo lønn fra staten mens de er i permisjon. Hvorfor skal de insistere på å ha en jobb de ikke engang kan skjøtte i den perioden den varer?

 

Ja, det er nøye.

 

Diskriminering gravide

 

Ved tilsettelser til faste stillinger er problemet åpenbart: Det er ikke riktig at muligheten for fast arbeid skal svekkes som følge av at man får barn. I en fast stilling er det klart at man har et langt perspektiv, og de første månedene i stillingen betyr ikke så mye i det lange løp.

Ved forlengelse av vikariat/midlertidig stillinger det kanskje ikke like åpenbart.  Man får permisjonspenger uansett. Men det er vesenstor forskjell på å være i et arbeidsforhold kontra og ikke være det.  Det betyr at man har en arbeidsgiver å vende tilbake til. Det betyr at man har fulle rettigheter til sykepenger, o.l umiddelbart når man er tilbake. Og en av de viktigste grunnene av alle: Du kan ha rett på fast stilling (etterhvert). Her kommer noen ikke utenkelige eksempler.

 

Eks 1: La oss tenke oss at du har vært ansatt i en bedrift i et vikariat i ett år før du går i foreldrepermisjon. Du blir ikke tilbudt noe videre stilling fordi du skal jo kose deg hjemme med babyen din, men bedriften gir uttrykk for at de er svært, faktisk særdeles  fantastisk fornøyd med deg, og at de ønsker deg velkommen tilbake når permisjonen er over. Gitt at de har noe ledig selvsagt. Du koser deg med babyen i ca 9 mnd, og tar så kontakt med bedriften for å høre om de har noe ledig. Imens du har vært borte har de ansatt en ny vikar som har tatt over de oppgavene du hadde. Bedriften er kjempefornøyd med innsatsen hennes, og siden hun gjør en så strålende  jobb og alle kundene har tatt henne til sitt hjerte etter at du forsvant, har de valgt å tilby henne videre jobb enten fast eller videre engasjement. De lover å ta kontakt med deg om det dukker opp noe. Som i: aldri. 

 

 

Eks 2: Du har vært ansatt i bedriften i ett år som vikar. Du blir gravid og får forlenget vikariatet frem til permisjonen startet, det ble aldri diskutert lenger, for du skulle jo være hjemme og kose deg i hjel med baby. Når permisjonen begynner har du vært ansatt i 18 mnd.  Det ansettes ny vikar, og det lyses også ut vikariater av ulik lengde mend du koser deg med babyen i permisjon. Du søker på alle, tenker at det kan være greit å sikre at man har noe å komme tilbake til. Du får et vikariat som har oppstart i det permisjonen din går ut. Snakk om flaks! Du jobber i 2 år i ulike vikariater og søker på flere faste stillinger som lyses ut i bedriften uten helt å nå opp. Du begynner å bli ganske sliten av jobbsøkingen og det begynner å tære på deg. Du har dessuten lyst på et barn til, men synes det er vanskelig uten fast jobb.  I tillegg er moren din blitt alvorlig syk, og du hadde egentlig ønsket å ta noe velferdspermisjon for å pleie henne, men tør ikke spørre for du er redd for at det vil svekke muligheten for fast jobb. 

 

Kan man se for seg at resultatene hadde sett annerledes ut om du ikke ble gravid?

Absolutt.

Dersom kontrakten ble forlenget med 1 år før man gikk i permisjon i eksempel 1, hadde man hatt krav på å få komme tilbake i stillingen ved endt permisjon. Vikaren hadde måttet vike for deg og sjansen for at man da hadde fått forlenget videre er mye større.

 

I eksempel 2 er det kanskje ikke så lett å se hva som ville vært annerledes. Du fikk jo jobb videre etter permisjonen, og hvis du står på blir det snart «din tur» til å få fast stilling. Men det er én veldig veldig stor forskjell. Dersom du ikke hadde hatt permisjon hadde du hatt krav på fast jobb nå. Arbeidsmiljøloven § 14-9 pnkt 6) har en klar regel om at dersom man har vært midlertidig ansatt i mer enn 3 eller 4 år (litt ulikt avhengig av type stilling) er man å regne som fast ansatt. Den gode nyheten er at det ikke er for sent å klage.

 

Derfor er det så viktig å kjenne til reglene på dette området. Det kan ha store konsekvenser for deg på sikt.

 

diskriminering gravide

 

Det er viktig å merke seg en ting: Diskrimineringsforbudet gjelder også selv om hele vikariatets lengde er i den planlagte permisjonen. Det betyr at selv om du ikke kan jobbe en eneste dag i stillingen har du rett til  å ikke bli diskriminert på grunn av dette. Dette forundrer mange og kvinner tør vel knapt å tenke på hvor upopulær man risikerer å gjøre seg ved å begynne å krangle med arbeidsplassen om dette. Og det er der arbeidsgivers plikt kommer inn. Alle arbeidsgivere skal kjenne så godt til dette lovverket at det ikke skal være nødvendig for gravide kvinner å krangle om dette.

 

Det er egentlig veldig enkelt og det trengs kun ett kontrollspørsmål for å unngå å feile : hvis hun ikke var gravid, ville hun vært en naturlig kandidat for jobben?

 

Har du eller noen du kjenner opplevd diskriminering på arbeidsplassen som følge av svangerskap og permisjon?

 

Du kan kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet via deres nettsider og få hjelp til å vurdere din sak.

 

NB: Undersøkelsen til Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at også menn opplever diskriminering i forbindelse med familieforøkelse og foreldrepermisjon, men dette skjer i mindre grad enn for de gravide kvinnene. Siden jeg i hovedsak retter meg mot kvinner i denne bloggen har jeg valgt å vinkle problemstillingen rundt diskriminering av kvinner. Oppsummering av undersøkelsen finner du her.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *