Smart styring av privatøkonomien

Som gjeldsrådgiver møter jeg hver dag mennesker som synes det er vanskelig å styre økonomien, og som går med hjertet i halsen i dagene før neste utbetaling, usikre på om de har penger nok til mat.

En del av jobben min da er å hjelpe de med å lage et system som gir forutsigbarhet, og som gjør de rustet til å møte dårligere tider. En plan for hvordan man skal styre økonomien vil gi muligheter til å realisere ønsker og drømmer som har.

Nedenfor har jeg laget en enkel modell for hvordan du kan styre økonomien ved å skille bevisst på forbruk og sparing.  I denne modellen har jeg foreslått å sette av minst 15 % av netto inntekt til sparing. Det er for de aller fleste et greit sparemål. Dersom du har høy inntekt kan du sette deg enda mer ambisiøse mål, for eksempel 20-30 % av netto inntekt. Har du lav inntekt, kan det være du må redusere ambisjonene noe. Men uansett hvor dårlig økonomi man har, anbefaler jeg at man setter av noe penger hver måned, om så bare et par hundrelapper.

 

kontostyring, enkel model

Få oversikt over inntektene dine

Det første du må gjøre er å få oversikt over inntektene dine. Lag en oppstilling over alle inntekter og beregn hvor mye du har netto (etter skatt) hver måned. Husk å ta med eventuelle ytelser fra NAV, barnebidrag, bostøtte, osv.

Det er viktig å vite hvor mye man har før man skal begynne å bruke.

 Sparing: Betal til deg selv først

Som nevnt over mener jeg at alle bør spare litt. Uventet utgift er noe man må forvente. Små utgifter kan tas fra brukskontoen, mens større utgifter må kanskje tære på en oppspart buffer.

Mange følger en sparestrategi der man setter det som er igjen på konto ved slutten av perioden inn på sparekonto. Det er som regel en dårlig strategi. Beløpet som er igjen til sparing er ofte tilfeldig, og man ender opp med å spare langt mindre enn planlagt eller ønsket.

Denne modellen legger opp til at man først setter seg et sparemål, deretter setter man av penger umiddelbart etter at man får inntektene inn på konto. For å klare å nå sparemålet sitt er det viktig å sette seg selv som sin egen viktigste kreditor. Betal til deg selv først.

Ved å følge denne strategien vil du trolig ha langt større sjanse for å nå sparemålene dine.

Forbruk: opprett regningskonto, bruk resten.

Beregn hvor mye du har i faste løpende utgifter i løpet av et år, og regn ut hva det utgjør i snitt per måned.

Utgifter som er naturlig å ta med her er husleie/boliglån, strøm, TV kanaler, internett, årsavgift, forsikringer, abbonnement, treningsavgift, SFO/barnehage, ev barnebidrag, osv. Jeg anbefaler at det også settes av til vedlikehold av bil dersom man eier bil.

Opprett en regningskonto i nettbanken og overfør et fast beløp hver måned. Beløpet må være minst nok til å dekke de løpende faste utgiftene som du har beregnet over. Opprett gjerne avtalegiro om du vil, slik at du må tenke minst mulig, men husk å følge med på betalingene uansett.

Når du nå har satt over penger til sparing og regninger, står du igjen med et beløp på brukskonto som du  kan bruke til ditt daglige forbruk. Dette skal dekke mat, bensin, busskort, klær, gaver, møbler, fritidsaktiviteter, osv.

 

enkel økonomistyring

Vi har nå laget et enkelt system for å ivareta de faste løpende utgiftene, sikre at du har nok til hverdagsutgifter og samtidig sette av penger til sparing. Jeg skal nedenfor utdype litt mer om hvordan du kan fordele sparepengene på en måte som både ivaretar behovet forkortsiktig sikkerhet og nære planer, og samtidig muliggjøre større drømmer på sikt.

 

Differensier sparingen

Det er greit å skille på langsiktig og kortsiktig sparing. Kortsiktig sparing har en tidshorisont på opptil 5 år, og bør plasseres med lav risiko. Langsiktig sparing har mer enn 5 års tidshorisont, og kan med fordel plasseres med høyre risiko, for eksempel i aksjer.

En del av sparingen bør også være å betale ned ekstra på lån. Dette gjelder spesielt for folk i etableringsfasen, som ofte har mye gjeld. Selv om all nedbetaling av gjeld i prinsippet er sparing, har jeg valgt å holde ordinær nedbetaling av gjeld utenfor sparepotten her.

I modellen foreslår jeg å fordele sparingen på følgende måte:

3 % av netto inntekt spares til kortsiktig sparing. Dette er på sett og vis en forlengelse av brukskontoen, og er sparing til større innkjøp eller nære drømmer. Har du lyst til å reise til Italia, pusse opp barnerommet eller kjøpe ny TV, er det her du henter pengene. Her er det også fint å spare til større livshendelser som bryllup, konfirmasjon, o.l. Terskelen for å ta penger herfra er noe  lavere enn de øvrige sparemidlene, men pass deg for å stadig tømme den slik at planene aldri nås.

10 % av netto inntekt settes av til langsiktig sparing. Her bør du først fylle opp en bufferkonto. Størrelsen på hvor stor en bufferkonto bør være avhenger av hvor mange dere er i husholdningen, om dere eier bil og/eller bolig, og hvor likvide dere er ellers. En grei tommelfingerregel kan være ca 2 netto månedslønner. Det skal være høy terskel for å røre bufferkontoen, og du bør ha laget deg noen » regler» for når det er greit.  For eks til å spe på inntekten ved midlertidig arbeidsledighet.

Når bufferkontoen er fyllt opp kan du begynne å sette pengene i det som skal bli din automatiske «pengemaskin». Det innebærer at du skal la pengene jobbe for deg, og renters renter-effekten vil over tid gjøre at beløpet vokser adskillig mer enn innskuddet du setter inn. Pengemaskinen skal muligjøre store drømmer, eller være din trygghet i alderdommen. Terskelen for å ta penger herfra skal være meget høy.

På grunn av at du her har lang tidshorisont kan du ta mer risiko med pengene i pengemaskinen. Aksjefond er et godt sted å begynne og her finnes det uttallige valgmuligheter. Jeg anbefaler å velge indeksfond som har lave forvaltningskostnader, og at du lager deg en strategi for hvordan du skal velge fond. Ved sparing i aksjer må du tåle at avkastningen i perioder er negativ uten å vike fra strategien din.

Helt til slutt anbefales du å intensivere nedbetaling av gjeld, spesielt om du er i etableringsfasen og har mye gjeld.

2 % av netto inntekt kan brukes til å betale ned ekstra på gjeld.  Begynn med den dyreste gjelden og fortsett til du kun står igjen med bolig-, og eventuell studiegjeld. Betal ned til du når en gjeldsgrad på 2 og til boliglånet når 60% av boligens verdi. Da har du oppnådd en gjeldsbelastning som er relativt trygg, og du kan fortsette nedbetalingen i «normalt» tempo. 

Da kan du dreie sparingen over til pengemaskinen som skal sikre deg økonomisk trygghet i fremtiden.

 

økonomistyring, privatøkonomi, kontostyring

 

Denne modellen er ikke ment som en fasit på hvordan du skal styre økonomien din, men er et forslag til hvordan du kan styre den. Den vil antagelig passe godt for en gjennomsnittsfamilie med flere barn, eller for single mennesker med alminnelig inntekt. For barnløse par, eller familier/personer med høy inntekt er den kanskje for lite ambisiøs.

Modellen er først og fremst ment for å vise hvordan du kan organisere din personlige økonomi for sikre forutsigbarhet, og at du har penger til de faste løpende utgiftene. Den skal gi mulighet til å  realisere større drømmer på sikt og gi en struktur som kan tilpasses ulike livsfaser og inntektsnivåer.

 

 

 

Modellen er laget med inspirasjon fra Jan Bolmeson, bloggeren bak en av Sveriges største blogger om privatøkonomi; Rikatilsammans.se

 

8 thoughts on “Smart styring av privatøkonomien

  1. Ang 2 % ekstra nedbetaling gjeld : Når kun boliglån og studielån står igjen her, så skal de 2 % da gå til ekstra nedbetaling på boliglån ? Har jeg forstått deg rett da ?:) Tusen takk for at du skriver så nyttige og gode innlegg. Blitt fast leser jeg nå!

    1. Så hyggelig tilbakemelding å få, jeg setter pris på at du liker bloggen. Du har forstått helt rett, når kun boliglån og studielån gjenstår, kan du prioritere boliggjelden til du har lån på ca 2 x inntekten, og til lånet er innenfor 60 % av boligens verdi. Da kan du flytte sparingen over til «pengemaskinen». Jeg kommer til å skrive mer om pengemaskinen i et senere innlegg.

  2. Hei! Begynner bare med å si, «hadde jeg bare sett denne guiden for 10år siden»😀
    Kjempe fin guide😀
    Men har noen spm ang sparing, vi er en familie med 2 små barn og vi syns det er vanskelig å spare. Jeg kjører taxi og har en variabel lønn så lurer derfor på om du syns det er bedre å betale ned på gjeld eller å spare noe? Har jo et huslån og ett par smålån. Har heller ikke oppnådd buffer på 2 månedslønninger.
    Tusen takk for svar 😀

    1. Hei Morten, moro at det kommer nye innom bloggen min. Først og fremst vil jeg råde deg til å begynne med å lage gode sparevaner. Det er viktigere enn akkurat hva du gjør med sparepengene, fordi alt vil gi deg en sunnere økonomi. Jeg vet at det er vanskelig i den livsfasen du er i, med små barn, og kanskje spesielt siden du har variabel lønn. Samtidig mener jeg at det er ekstra viktig for deg nettop på grunn av dette, og spesielt siden du har variabel lønn. Jeg er ikke så opptatt av at bufferen må være 2 månedslønner egentlig, men du bør ha til at både vaskemaskinen og bilen kan ryke samtidig. Jeg tenker at en liten buffer er et minimum, og bør prioriteres høyt. Jeg synes det er vanskelig å komme med et konkret tall, på grunn av det avhenger veldig av situasjonen deres. Du skriver at du har et par smålån, jeg antar at disse har relativt høy rente og da bør de proriteres når du har nådd en liten buffer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *